[Tips og Triks] Ta betalt for tiden din – uten dårlig samvittighet

Hvorfor er dette så vanskelig?

Du tenker kanskje: "Jeg tar 600 kr i timen – det er jo en grei timepris!" Men det er lett å glemme alt som faktisk spiser opp den timen. Her er bare noe av det som må med i regnestykket:

• Tid du bruker på planlegging, møter og e-poster

• Utgifter til programvare, utstyr og kontorkostnader

• Ubetalt tid brukt på markedsføring, fakturering og drift

• Ferie, sykdom og fri – som ikke faktureres

• Skatt og avgifter

Alt dette er reelle kostnader. Når du legger sammen alt, kan du ende opp med å sitte igjen med under 20 % av det du fakturerer.

Et helt konkret regneeksempel

La oss si du vil ha 500 000 kr i netto inntekt i året. Du har i tillegg 225 000 kr i utgifter, og du får bare fakturert 60 % av arbeidstiden din. Da må du ha en timepris på rundt 695 kr bare for å gå i null.

Eksempler på årlige kostnader kan være:

• Programvare og abonnementer

• Utstyr og teknisk vedlikehold

• Leie av kontorplass eller verksted

• Telefon, internett og strøm

• Forsikringer og pensjon

• Regnskapstjenester og gebyrer

• Kurs og faglig oppdatering

• Markedsføring og nettside

• Reise og transport

• Helligdager, sykdom og ferie uten inntekt

Så altså: 

Ønsket årslønn 500 000 kr
Årlige kostnader 225 000 kr
Fakturerbare timer (60%)1 050 t

Behov for timepris 695 kr

Og husk – dette er før uforutsette utgifter, rabatter og gratisarbeid er trukket fra.

Bruk tid på å faktisk regne ut hva du MÅ ta betalt for å ikke gå i minus. 

Så hvor mye sitter du egentlig igjen med?

Vi har laget en enkel illustrasjon som viser hvordan en timepris på 600 kr (enklere å regne med runde tall😅) faktisk fordeler seg:

• 30 % til skatt og avgifter

• 25 % til ubetalt arbeid

• 20 % til drift og utstyr

• 10 % til rabatter og gratisarbeid

• Bare 15 % – altså 90 kr – blir din faktiske nettoinntekt.
  
  

Det er ikke rart at mange jobber seg slitne uten å forstå hvorfor kontoen ikke vokser.

Hva kan du gjøre?

1. Lag deg en enkel prisstruktur: Sett opp en prisliste du kan stå for, og juster den jevnlig.

2. Tenk gjennom rabatt-regler: Hvem skal få vennepris, og hvor ofte? Bestem det før du blir tatt på senga.

3. Vær tydelig mot deg selv og kundene Det er lettere å si ja og nei når du vet hva du selv trenger for å drive bærekraftig.
   
   

Har du en fast «vennepris-policy»? Eller en måte du regner deg frem til timeprisen din på? Send meg gjerne en melding – kanskje jeg deler det (anonymt hvis du ønsker) i neste blogginnlegg eller nyhetsbrev!